Miljøtekniske grunnundersøkelser

Dette kan vi bistå med

🧭 Miljøteknisk grunnundersøkelse (skrivebordskartlegging, prøvetaking, laboratorieanalyser, registrering i Grunnforurensningsdatabasen, rapport/tiltaksplan)

🧪 Prøvetaking av jord i tiltaksområder

⛏️ Prøvetaking av massehauger før levering til mottak

🚰 Oppfølging ved påslipp av anleggsvann til offentlig avløps- eller overvannsnett

⚠️ Risikovurdering (helse og spredning)

🪨 Kartlegging av skifer og syredannende bergarter

📝 Sluttrapportering og dokumentasjon for ferdigattest

Regelverk og krav

Ved planlagte terrenginngrep i områder der det er mistanke om forurenset grunn, stilles det krav til miljøtekniske grunnundersøkelser etter forurensningsforskriften kapittel 2.

Undersøkelsene gjennomføres i henhold til Miljødirektoratets nettveileder «Forurenset grunn» (tidligere TA-2553/2009). Dersom området ikke er undersøkt tidligere, vil det ofte være nødvendig å ta prøver av masser og sende til laboratorium for analyser. Typiske analyser kan omfatte blant annet tungmetaller, PAH, PCB, THC/alifater, BTEX/aromater og TOC – avhengig av historikk og forventede kilder.

Rene masser (tilstandsklasse 1)

Dersom massene vurderes som rene (tilstandsklasse 1), vil det ofte være tilstrekkelig med en kort rapport basert på skrivebordskartlegging og vurdering av historiske kilder til mulig forurensning.

Forurensede masser (tilstandsklasse 2–5)

Påvises forurensning i tilstandsklasse 2–5, utløser dette vanligvis krav fra myndighetene om miljøteknisk tiltaksplan. Tiltaksplanen sendes som regel til kommunen og inngår ofte i grunnlaget for å få igangsettingstillatelse (IG).

En tiltaksplan har i hovedtrekk samme oppbygning som en rapport, men inkluderer i tillegg:

• beskrivelse av tiltak og akseptkriterier for tiltaksområdet
• håndtering av forurensede masser (massehåndteringsplan)
• vurdering og håndtering av anleggsvann
• tiltak for å ivareta arbeidsmiljø, naboer og ytre miljø

For masser i tilstandsklasse 2–5 stilles det normalt også krav om sluttrapport.

Sluttrapport

Når tiltak er gjennomført og gravearbeidet er avsluttet, kreves det ofte en sluttrapport som grunnlag for ferdigattest. Sluttrapporten dokumenterer:

• hvordan tiltakene i tiltaksplanen er fulgt
• hvordan forurensede masser og eventuelt anleggsvann er håndtert
• om tiltaksområdet oppfyller relevante akseptkriterier (for eksempel bolig, sentrum, kontor/forretning eller industri-/trafikkareal) i tråd med Miljødirektoratets nettveileder

Risikovurdering

I noen prosjekter er det ikke praktisk mulig (eller hensiktsmessig) å fjerne alle masser som ligger over akseptkriteriene. Da kan det være aktuelt med en risikovurdering knyttet til helse og spredning. Formålet er å vurdere om massene kan bli liggende, og om risiko for spredning til nærliggende resipienter er akseptabel.

Risikovurderinger oversendes normalt kommunen for behandling.

Vanlige kilder til forurensning i grunn

Forurensning i grunn skyldes ofte historisk eller pågående aktivitet over tid. Tidligere og nåværende arealbruk kan derfor gi viktige indikasjoner. Eksempler på bruksområder med økt risiko er:

• bensinstasjon og verksted
• industri og produksjon
• avfallsdeponi og fyllmasser

Kilder kan også være tilkjørte masser med ukjent kvalitet, tidligere gjenbruksmasser, parkeringsarealer, eller nedgravde oljetanker med lekkasje.

Historisk forurensning i Oslo

I Oslo har industri og utslipp på 1800- og 1900-tallet satt tydelige spor. Flere områder har vært brukt som fyllinger, og det har forekommet nedgraving av avfall og bruk av forurensede masser. For Oslo finnes det et aktsomhetskart som viser områder med mistanke om forurenset grunn basert på historisk aktivitet.

Skifer og syredannende bergarter

Når skifer og andre syredannende bergarter kommer i kontakt med luft og fukt, kan det dannes svovelsyre. Dette kan føre til skader på konstruksjoner og fundamenter, samt avrenning av surt vann og utlekking av tungmetaller. Alunskifer kan i tillegg inneholde uran/radium og være en kilde til radongass.

Skifer kategoriseres etter potensial for syredannelse, utlekking og radioaktivitet – noe som påvirker krav til håndtering og valg av mottak. Dersom berggrunnen i tiltaksområdet består av skifer eller andre syredannende bergarter, tilbyr vi kartlegging og undersøkelser i tråd med relevante veiledere, inkludert M-310 (identifisering/karakterisering) og M-2105 (håndtering).

Usikker på om massene kan leveres til mottak – eller hva analyseresultatene betyr i praksis?

Vi kan ta prøver, koordinere laboratorieanalyse og oversette resultater til konkrete tiltak og trygg håndtering. Ta kontakt, så finner vi et opplegg som passer prosjektet ditt.